Jeg bruker et eget utviklet system for å lete gjennom selskaps universet.
Jeg tror en finner de største feilprisingene der ingen andre leter, derfor begynner jeg med selskaper som har forbokstaven A og jobber meg derfra. For øyeblikket jobber jeg med å analysere en liste innholdene alle amerikanske small til mid cap selskaper, de teller ca 2000.
Hvis jeg analyserer 6 selskaper i snitt hver dag tar det meg 12 måneder å pløye gjennom listen.
lørdag 22. mai 2010
Lørdagsfunnet uke 20
Case X
Markedsverdi: 179 000 000
Egenkapital: 158 000 000
ROE siste 5 år (snitt): 51,6%
Resultatgrad siste 5 år (snitt): ca 20%
Sannsynligheten for at dette skal fortsette er middels til høy
De har en portefølje bestående av rentepapirer og aksjer verdt
130 000 000, hvis en graver lenge nok dukker gullet opp.
Markedsverdi: 179 000 000
Egenkapital: 158 000 000
ROE siste 5 år (snitt): 51,6%
Resultatgrad siste 5 år (snitt): ca 20%
Sannsynligheten for at dette skal fortsette er middels til høy
De har en portefølje bestående av rentepapirer og aksjer verdt
130 000 000, hvis en graver lenge nok dukker gullet opp.
fredag 21. mai 2010
God Helg !
Mens vi venter på krakket plukker vi opp litt Norske Skog på 7,05 til 1/8 av bokført egenkapital, samt deltar i emisjonen til Renewable Energy Corporation.
Ser i ettertid at det å kjøpe REC for noen måneder siden var direkte dumt, ikke fordi den har falt i kurs men fordi jeg vanligvis konsekvent holder meg unna teknologi.
På den tiden kjøpet skjedde ventet jeg i flere måneder på at REC skulle komme ned til et punkt hvor markedsprisen var synkron med egenkapitalen. Kort sagt klarte jeg ikke å stoppe meg selv i å kjøpe når det faktisk skjedde.
I tillegg har jeg ikke god nok forståelse for selskapet, hvis en ikke har god nok forståelse for et selskap må en ha større sikkerhetsmargin. Et selskap som prises til egenkapitalen er ikke nok, neste gang kommer jeg til å kreve rabatt.
Jeg kommer sannsynligvis til å komme godt ut av investeringen i REC, spørsmålet er bare om kapitalen kunne gjort bedre arbeid en annen plass...
Ser i ettertid at det å kjøpe REC for noen måneder siden var direkte dumt, ikke fordi den har falt i kurs men fordi jeg vanligvis konsekvent holder meg unna teknologi.
På den tiden kjøpet skjedde ventet jeg i flere måneder på at REC skulle komme ned til et punkt hvor markedsprisen var synkron med egenkapitalen. Kort sagt klarte jeg ikke å stoppe meg selv i å kjøpe når det faktisk skjedde.
I tillegg har jeg ikke god nok forståelse for selskapet, hvis en ikke har god nok forståelse for et selskap må en ha større sikkerhetsmargin. Et selskap som prises til egenkapitalen er ikke nok, neste gang kommer jeg til å kreve rabatt.
Jeg kommer sannsynligvis til å komme godt ut av investeringen i REC, spørsmålet er bare om kapitalen kunne gjort bedre arbeid en annen plass...
søndag 2. mai 2010
Hvordan jeg investerer
Det viktigste for meg er ikke hvor mye bedriften har i inntjening kvartal til kvartal, jeg synes det er mye viktigere å finne ut hvor mye av inntjeningen du kan ta ut som aksjonær. Dette må gjøres med tanke på å unngå såring av bedriftens posisjon i næringskjeden. 30% egenkapitalrentabilitet gjennom 10 år teller lite hvis 80% av inntjeningen må gå til oppgradering av fabrikker, innkjøp av utstyr, oppstart av filialer osv.
Eksempel:
Lars starter opp bedrift ABC, tilfeldigvis opererer ABC i en kapitalhungrig bransje. Når ABC ble grunnlagt i 1963 så hadde de ikke så mye tid til å tenke på forretnings modellen, de fant løsninger underveis som bedriften vokste.
Fra 1963 og fram til år 2010 har de tjent 30% på egenkapitalen hvert eneste år, noe som er kjempebra! Da ABC operer i en kapitalhungrig bransje har selskapet vært nødt til å investere hele overskuddet i nytt utstyr, hvert år!
Lars har i praksis tjent 0 på å eie en fantastisk bedrift som har klart 30% på egenkapitalen i hele 47 år. Lars jobber ikke i denne bedriften, han kun eier den. Lars har ikke tjent en eneste krone på investeringen sin, formueskatt har faktisk fått Lars til å tape penger på hele engasjementet.
Dette er noe som nesten alltid blir oversett når selskaper verdivurderes, jeg synes personlig det viktigste kriteriet for å investere i et selskap er å se på hvor mye den kan betale ut. Til syvende og sist er den den delen av verdien som du kan forbruke eller reinvestere.
Hele systemet er rigget for kortsiktig tenking, likevel er det mange fordeler å hente ut hvis en tenker langsiktig.
En investering er verdt det du kan ta ut av investeringens gjenværende levetid, dette prinsippet fungerer i min erfaring både på aksjer og obligasjoner.
Eksempel:
Lars starter opp bedrift ABC, tilfeldigvis opererer ABC i en kapitalhungrig bransje. Når ABC ble grunnlagt i 1963 så hadde de ikke så mye tid til å tenke på forretnings modellen, de fant løsninger underveis som bedriften vokste.
Fra 1963 og fram til år 2010 har de tjent 30% på egenkapitalen hvert eneste år, noe som er kjempebra! Da ABC operer i en kapitalhungrig bransje har selskapet vært nødt til å investere hele overskuddet i nytt utstyr, hvert år!
Lars har i praksis tjent 0 på å eie en fantastisk bedrift som har klart 30% på egenkapitalen i hele 47 år. Lars jobber ikke i denne bedriften, han kun eier den. Lars har ikke tjent en eneste krone på investeringen sin, formueskatt har faktisk fått Lars til å tape penger på hele engasjementet.
Dette er noe som nesten alltid blir oversett når selskaper verdivurderes, jeg synes personlig det viktigste kriteriet for å investere i et selskap er å se på hvor mye den kan betale ut. Til syvende og sist er den den delen av verdien som du kan forbruke eller reinvestere.
Hele systemet er rigget for kortsiktig tenking, likevel er det mange fordeler å hente ut hvis en tenker langsiktig.
En investering er verdt det du kan ta ut av investeringens gjenværende levetid, dette prinsippet fungerer i min erfaring både på aksjer og obligasjoner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)