Hvordan jeg investerer

Det viktigste for meg er ikke hvor mye bedriften har i inntjening kvartal til kvartal, jeg synes det er mye viktigere å finne ut hvor mye av inntjeningen du kan ta ut som aksjonær. Dette må gjøres med tanke på å unngå såring av bedriftens posisjon i næringskjeden. 30% egenkapitalrentabilitet gjennom 10 år teller lite hvis 80% av inntjeningen må gå til oppgradering av fabrikker, innkjøp av utstyr, oppstart av filialer osv.


Eksempel:
Lars starter opp bedrift ABC, tilfeldigvis opererer ABC i en kapitalhungrig bransje. Når ABC ble grunnlagt i 1963 så hadde de ikke så mye tid til å tenke på forretnings modellen, de fant løsninger underveis som bedriften vokste.

Fra 1963 og fram til år 2010 har de tjent 30% på egenkapitalen hvert eneste år, noe som er kjempebra! Da ABC operer i en kapitalhungrig bransje har selskapet vært nødt til å investere hele overskuddet i nytt utstyr, hvert år!

Lars har i praksis tjent 0 på å eie en fantastisk bedrift som har klart 30% på egenkapitalen i hele 47 år. Lars jobber ikke i denne bedriften, han kun eier den. Lars har ikke tjent en eneste krone på investeringen sin, formueskatt har faktisk fått Lars til å tape penger på hele engasjementet.

Dette er noe som nesten alltid blir oversett når selskaper verdivurderes, jeg synes personlig det viktigste kriteriet for å investere i et selskap er å se på hvor mye den kan betale ut. Til syvende og sist er den den delen av verdien som du kan forbruke eller reinvestere.

Hele systemet er rigget for kortsiktig tenking, likevel er det mange fordeler å hente ut hvis en tenker langsiktig.



En investering er verdt det du kan ta ut av investeringens gjenværende levetid, dette prinsippet fungerer i min erfaring både på aksjer og obligasjoner.